Av: Lars Kristian Selbekk, innbygger i Askim, Indre Østfold og styremedlem i FRI Oslo og Viken.

Som ny innbygger av Østfold for over to år siden, på oppdagelsesferd i nærmiljøet i indre Østfold, kom jeg over en oppslagstavle. På oppslagstavlen var det en plakat av Den nordiske motstandsbevegelsen. Plakaten viste en regnbue krysset over.

Jeg kan innrømme at jeg var litt skeptisk før jeg flyttet hit fra Trondheim. Jeg hadde få personlige erfaringer fra Østfold, bortsett fra en tur til Dillingøy før siviltjenesten og omtale i nasjonale medier om planlagt nazistmarsj i Fredrikstad, hvor Den Nordiske motstandsbevegelsen skulle marsjere under slagordet «Knus Homolobbyen». Dette lille møtet med denne plakaten ga meg en illevarslende følelse av at jeg ikke kunne føle meg helt trygg her. Jeg, som homofil mann, følte meg uønsket, utsatt og i risiko.

Folk flest er flotte mennesker

Nå etter to år, her i det som har blitt Indre Østfold kommune i østre deler av Viken, har jeg heldigvis fått kjenne at denne skumle følelsen ikke har stor tilhold i virkeligheten. Jeg har ikke vært utsatt for noe ubehagelig, ikke vold og ikke sjikane. Likevel har jeg betenkeligheter med å stikke hodet ut med et leserinnlegg om akkurat det mest personlige, hvem jeg elsker. Og mine betenkeligheter kan nok være et bilde på hverdagen for mange skeive (samlebetegnelse for homofile, lesbiske, transpersoner, bifile, med flere). Jeg er betenkelig fordi hverdagen for mange er å være takknemlig for at man ikke er blitt utsatt for hets eller vold fra fremmede, med mindre man faktisk har blitt utsatt for noe. Noe som skjer mange.

Folk flest er ikke slik at de roper ukvemsord etter ukjente mennesker på gaten, fordi de ikke liker måten du ser ut eller måten du ter deg på. Folk flest er flotte mennesker, men mange gode opplevelser kan fort bli små i møte med én vond. Det har derfor også vært med litt ubehag jeg har lest lokalavisene de to siste årene, hvor det har vært diskusjoner på om det er behov for at kommunene skal flagge med regnbueflagget i juni måned eller ikke. Det blir ofte diskutert på premissene at “de skeive” har fått sine rettigheter, eller at man ser på det som urettferdig at vi skal flagge for én enkeltgruppe i samfunnet.

Fortsatt en lang vei igjen før vi kan fire regnbueflagget

Realiteten er at skeives rettigheter fortsatt er et forhandlingskort mellom politiske partier. Rettigheter kan strykes, og det er ingen selvfølge et åpent og inkluderende samfunn med plass til alle typer folk opprettholdes av seg selv. Det er fortsatt en lang vei igjen før vi kan fire regnbueflagget og slappe av. For, “de skeive”- som er noens barn, barnebarn, familie og venner – er dårligere stilt i levekårsundersøkelser enn heterofile. Det er dystert, men skeive vurderer eller forsøker å ta sitt eget liv oftere enn heterofile. Skeive som har annen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk enn majoriteten er heller ikke vernet mot hatkriminalitet i norsk lov. Og hver dag sliter ungdom og voksne psykisk med vurderingen om de skal leve åpent som den de er eller skjule det. Behovet er der.

Et flagg med regnbue på er et lite, men kraftfullt symbol fra en kommune, som viser at man er en kommune for alle. Det viser at kommunen ser alle, at skeive ikke er glemt. Et regnbueflagg viser at en del av befolkningen ikke er gjemt under et teppe og at alle mennesker er like mye verdt. Og ja, skeive trenger en påminner om det, for mange av oss har hatt en oppvekst, et liv eller en tilværelse der det stadig er påminnelser gjennom diskusjoner i media eller en plakat på en oppslagstavle på akkurat det motsatte.

Flagg for alle som opplever sjikane

I år er dette ekstra viktig. BygdePride i Rakkestad, Sarpsborg Pride, Fredrikstad Pride, Oslo Pride og pride-feiringer over hele landet er enten avlyst, utsatt eller gjennomføres digitalt. Disse arrangementene er viktige arenaer for skeive for å kunne oppleve støtte og glemme de vonde opplevelsene. Akkurat som barna som har malt regnbuer med påminnelse om at alt blir bedre, trenger innbyggere i kommunen som føler seg litt annerledes enn majoriteten en påminnelse om at vi som mennesker er er bra akkurat som vi er. At alle er velkomne og kan være trygge.

Jeg håper derfor at regnbueflagget i sommer vil heises høyt på rådhus, innbyggertorg og private hus i hele juni måned. Flagg for alle som vurderer et liv i skapet. Flagg for alle som opplever sjikane. Flagg for det åpne, gode Indre Østfold – for alle innbyggere i hele kommunen, og hele gamle Østfold (og over alt i Norge).

#KjærlighetOveraltUansett

Denne kronikken var på trykk i papirutgaven av Smaalenenes Avis 5. juni.