Tekst fra antologien ‘1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto’
Det er langt over 1001 ganger jeg har tenkt at jeg ikke er normal som blir så betatt av kvinner. Lenge har jeg vært redd for å bli tatt i å hvile blikket på en bar skulder, se litt for lenge på ei vakker kvinne. Eller at et nytt kvinnelig bekjentskap skal forstå at jeg kan bli interessert i mer enn vennskap. Jeg har forelsket meg i klassevenninner, har utforsket jenteforelskelser som ung voksen. Vært sammen med gutter, tilpasset meg, innbilt meg at å gjøre ‘som alle andre’ var det eneste riktige.
Fakta er at jeg er lesbisk.
Hvordan jeg er kommet frem til det kan ikke beskrives av en enkel hendelse. Det er mange luftlommer, mange øyeblikk der jeg har turt å kjenne etter. Det har tatt meg mange år å akseptere. De seks siste årene har jeg gjemt meg i et skap med skyvedør, skjøvet den litt opp, så litt mer, og så blitt redd og lukket den helt igjen.
Samtidig som jeg har gjemt meg har jeg turt å sjekke ut om jeg faktisk er den eneste som, selv om jeg lenge har visst at det er damer jeg liker, har giftet meg med en mann og fått barn. Det er jeg ikke, vi er mange! – mange flere enn du som leser dette tror.
Jeg er snart 50 år, å tillate meg selv å gi slipp og være meg selv er en modningsprosess. Samtaler med andre damer som også blomstret sent i livet, har definitivt vært til stor hjelp. Det finnes flere inkluderende felleskap – det er gull verdt.
Jeg er nå mindre redd for å bli dømt, bli sett på som veldig annerledes, skuffe. Jeg er et bedre menneske, ei bedre mor, ei bedre datter, ei bedre venninne, ei bedre kollega, ei bedre kjæreste når jeg gir slipp og ikke lenger lurer meg selv.
Og jeg blomstrer ved at jeg har fått en spesiell plass i ei annen kvinnes hjerte.
Deltaker 11
Denne teksten er fra antologien ‘1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto’, som ble samlet inn på arrangementet med samme tittel, som aktivitetsgruppa Late Bloomer Ladies i FRI Oslo og Viken arrangerte på Pride House mandag 26. juni under Oslo Pride 2023.
I arrangementet ønsket LBL velkommen til en åpen samtale og en kreativ workshop om å komme ut sent i livet. Med arrangementet ønsket LBL å sette Late Bloomere på kartet og lage denne antologien som nå foreligger.