Tekst fra antologien ‘1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto’

Jeg stanser bilen og musikken stilner. Ute snør det tett. Snart er frontruta dekket av snø. Snøvær er ikke det verste for den som vil forsvinne. Jeg sitter i en Citroën Picasso. Stor og stygg, men veldig praktisk. Jeg har ikke hatt de store forventninger til materielle goder, hus, hage og familieliv, men har like fullt fått i rikt monn, synes jeg. Kanskje litt for mye. Der inne er store flater med gulv som skal vaskes. Fire barn gleder seg til jul.

Helst vil jeg sette i gang bilen og musikken, fortsette å kjøre rundt i snøværet. Ikke gruble så fælt, bare gi meg hen. Kanskje jeg kan få kreftene tilbake, om jeg bare tillater meg å drømme meg bort litt. Snart skal jeg inn og rydde og vaske og alt det der, men først vil jeg bare være her for meg selv og la tanken vandre dit den vil. Hun er vakker. For et smil! For noen lepper. Gnisten av begjær treffer tanken. Du er forelska. Det fyller meg med fryd, det fyller meg med skrekk.

Lesbisk? Spørsmålet lyser opp alt jeg er. Som et lyn, men ikke helt som et lyn likevel. For når lynet slår ned vet hver fugl, hvert sansende vesen i mils omkrets det, at lynet har slått ned. Og skulle noen ha blunket og gått glipp av det, ville tordenbraket vitnet så alle hørte. Denne hemmeligheten er det bare jeg og min tause Citroën Picasso som kjenner.

Deltaker 12

Illustrasjon. Sterkere med deg - Rosa trekant, FRI-logo og 24 ulike flagg med identitesmarkører i bakgrunn.

Denne teksten er fra antologien ‘1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto’, som ble samlet inn på arrangementet med samme tittel, som aktivitetsgruppa Late Bloomer Ladies i FRI Oslo og Viken arrangerte på Pride House mandag 26. juni under Oslo Pride 2023.

I arrangementet ønsket LBL velkommen til en åpen samtale og en kreativ workshop om å komme ut sent i livet. Med arrangementet ønsket LBL å sette Late Bloomere på kartet og lage denne antologien som nå foreligger.