Jeg slår av tv-en med et panisk rykk
Tekst fra antologien ‘1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto’
Jeg slår av tv-en med et panisk rykk, og hiver fjernkontrollen bort i toseteren, som om jeg har brent meg. «Hva i svarte er dette her?» sier jeg høyt til meg selv mens sjokket herjer i hodet mitt.
Først kjenner jeg meg forvirra, så forbanna, og så veldig, veldig fortvila. Det er vanskelig å kjenne på de følelsene som dukker opp, og jeg tenker at nå er det for alvor i ferd med å rable fullstendig for meg. Angst vet jeg godt hva er, depresjon kan jeg ut og inn, men å plutselig bli så vanvittig tent av to damer som har sex ved en kjøkkenbenk, i en middelmådig dramaserie, det aner jeg virkelig ikke hvordan jeg skal forholde meg til. Hva i all verden gjør jeg nå? Tenker jeg, mens de halv-erotiske bildene jeg nettopp var vitne til, danser rundt i hodet mitt.
Den umiddelbare reaksjonen er å fiske fram fjernkontrollen mellom sofaputene og å skru på tv-en igjen. Jeg blar frenetisk gjennom strømmetjenesten, for å finne tilbake til serien jeg nettopp så, for å teste ut om det som nettopp skjedde faktisk var tilfelle, og ikke bare noe jeg innbilte meg. Jeg spoler tilbake og ser den aktuelle sexscenen igjen, og igjen, og igjen og igjen, og igjen, for å få et slags svar. Etter noe sånt som tolv repriser av den nevnte sex-scenen, er reaksjonene mine stadig de samme, bare enda mer intense. Jeg er ikke spesielt mye klokere, men jeg er overbevist om at dette må jeg finne ut mer om. Jeg aner bare ikke hvordan.
De neste dagene er jeg fullstendig oppslukt av kvinner. Jeg tenker på kvinner, fantaserer om kvinner, drømmer om kvinner, og ser tiltrekkende kvinner absolutt over alt. Det kjennes som en slags besettelse, og den vil ingen ende ta. Har de mannfolka jeg har vært borti vært så ubrukelig at dette er løsningen? Tenker jeg for meg selv. Dette kan vel ikke være normalt? Jeg er over førti år, og har aldri likt damer på den måten før! Av de jeg kjenner som er skeive, så har jeg inntrykk at de alltid visst eller forstått at de er skeive, men noen ganger vært nødt til å skjule den de egentlig er fram til voksen alder. Dette kjenner ikke jeg meg igjen i, i det hele tatt.
Jeg bare våknet opp en dag, og begynte plutselig å like damer. Jeg tenker og grubler så jeg nesten blir syk av angst og uro i tida som kommer, og føler meg veldig aleine med følelsene og opplevelsene mine. Men uansett hva jeg gjør eller prøver å tenke, så forsvinner følelsene ikke, men de blir bare sterkere og sterkere. Da jeg noen uker senere skal innom fastlegen min i et annet ærend, bestemmer jeg meg for å si det høyt. Jeg vet at fastlegen min selv er skeiv, og jeg kvinner meg opp alt jeg har, for å legge fram det nye «problemet» mitt. «Jeg tror jeg er skeiv», sier jeg. «Gratulerer», sier h*n. «Så bra for deg at du har funnet det ut. Det er faktisk vanligere enn man skulle tro, det å finne ut at man er skeiv i voksen alder. Det er flere som deg der ute». I det øyeblikket kjennes det ut som tusenvis av kilo faller av skuldrene mine.
Jeg er så letta, men også redd. Et nytt kapittel i livet mitt starter nå, og jeg både gleder meg og gruer meg til veien videre.
Deltaker 3
Denne teksten er fra antologien ‘1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto’, som ble samlet inn på arrangementet med samme tittel, som aktivitetsgruppa Late Bloomer Ladies i FRI Oslo og Viken arrangerte på Pride House mandag 26. juni under Oslo Pride 2023.
I arrangementet ønsket LBL velkommen til en åpen samtale og en kreativ workshop om å komme ut sent i livet. Med arrangementet ønsket LBL å sette Late Bloomere på kartet og lage denne antologien som nå foreligger.
