Tekst fra antologien ‘1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto’
Jeg var i 2010 en 29 år gammel mann og var godt gift med min kone. Vi hadde nettopp flyttet til Norge for å bygge videre vår familie, fordi Norge er et bra land for familier, hadde jeg lest i en artikkel.
Inne i meg under overflaten var prosessen en annen – en sorg, depresjon, å føle seg fortapt, selvmordstanker, skam. En mektig prosess hadde begynt å pakke seg ut etter at jeg forlot hjemlandet – min fortrengte legning og for den saks skyld fortrengt identitet hadde begynt å rase inni meg. Den trengte plass. En identitetskrise. En skummel reise inn i det ukjente.
Kaldsvette, søvnløse netter, mageknip, taushet og kaos. En dans i ilden.
Så kom plutselig en dag beslutningen om å tørre å komme ut, skille meg, gå min vei, ta vare på meg selv, gråte de tårene som hadde samlet seg. Og så kom jeg ut, gikk min vei, tok imot raseri, skuffelse og harde ord fra nære. Men jeg sto stødig som et fjell – for jeg hadde begynt å bety noe for meg selv.
Husk, den dagen kommer egentlig ikke plutselig, det er en sum av alt du gjør for deg selv. For noen kommer denne dagen aldri. De forblir i fangenskap av massene som skal mene mye om dem og skal dirigere deres liv med trusler og hat. Ikke la din dag ikke komme. SKAP din dag. Kom ut! Vær fri!
Deltaker 6
Denne teksten er fra antologien ‘1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto’, som ble samlet inn på arrangementet med samme tittel, som aktivitetsgruppa Late Bloomer Ladies i FRI Oslo og Viken arrangerte på Pride House mandag 26. juni under Oslo Pride 2023.
I arrangementet ønsket LBL velkommen til en åpen samtale og en kreativ workshop om å komme ut sent i livet. Med arrangementet ønsket LBL å sette Late Bloomere på kartet og lage denne antologien som nå foreligger.