Styrken vokste på innsiden
Tekst fra antologien ‘1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto’
Styrken vokste på innsiden. Tafattheten, tausheten, oppgittheten, det mørke seige tjæreaktige begynte å vike.
Timene i gruppeterapi mandag, tirsdag og fredag hver uke begynte å gjøre noe med meg. Dette var en terapiform hvor jeg ikke snakket så mye, men ble lært til å kjenne på energier i kroppen og at jeg i det hele tatt hadde en kropp. Og jeg begynte å akseptere, føle at det er greit, at jeg er som jeg er. Jeg begynte å kjenne på stålstangen inni meg, kunne ta rundt den med begge hender og kjenne kraften i meg, den jeg hadde latt gli ut av hendene og livet mitt siden ungene var små. Jeg hadde gått fra å være en fri, lett sjel til å bli en selvutslettende og usynlig mor og kone. En skygge av det potensialet av et menneske jeg en gang var. Men nå var oppvåkningen kommet.
En slags erotisk kraft tok form og ideen om hvordan det ville være å kysse en kvinne tok mye plass. Ville det være annerledes? Jeg vurderte å spørre en venninne da vi var på ferietur til Danmark, men jeg feiga ut.
Jeg var ikke opptatt av hva det spørsmålet ville definere meg som, jeg var jo tross alt gift med en mann på 15. året og noe annet enn at jeg var heterofil, ville bare være rart. Men så var det disse leppene da, sikkert myke, varme, forsiktige, kanskje krevende, kvinnelige lepper..
En dag i april noen måneder etter kvinneleppefascinasjonen hadde begynt å røre på seg, fortalte (faktisk den samme venninnen fra ferieturen) at hun var bifil. BANGKRÆSJ og de gamle tjæreinnsmurte tunge dørene mine fløy opp. Der var det. Akkurat sånn. Ordet tok all plass i meg og noe stort forandret seg. Jeg ble ommøblert.
Kanskje at det fantes muligheter for / at det eksisterte en sjans for / kanskje dette kunne være noe også for meg/ å kysse kvinnelepper; duftende, sensuelle, forsiktige, krevende, myke-myke-myke. Og for et vidunderlig frigjørende konsept disse bifil-greiene var! Kunne jeg være sånn?
Natten etter at ordet flagret ut av min venns munn, satt jeg i bilen min i timer og ble en sommerfugl. Frigjøringen og forvandlingen hadde skjedd.
Og vet du hva? Kvinnelepper er akkurat så fantastiske.
Deltaker 17
Denne teksten er fra antologien ‘1001 grunner til ikke å komme ut… + den ene jeg forsto’, som ble samlet inn på arrangementet med samme tittel, som aktivitetsgruppa Late Bloomer Ladies i FRI Oslo og Viken arrangerte på Pride House mandag 26. juni under Oslo Pride 2023.
I arrangementet ønsket LBL velkommen til en åpen samtale og en kreativ workshop om å komme ut sent i livet. Med arrangementet ønsket LBL å sette Late Bloomere på kartet og lage denne antologien som nå foreligger.
