1. Hjem
  2. Skeiv kunnskap
  3. Skeiv kunnskap – ressurser
  4. Skeive og demens
  5. For deg som skeiv demenspasient

Om demens og seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Til deg som er pasient og mottaker av hjemmetjenester:

Hold kontakt med din fastlege. Det er viktig at eventuelle sykdommer blir oppdaget på et tidlig stadium for å få best mulig behandling og best mulig livskvalitet.
Prøv å opprettholde ditt sosiale liv. FRI har en seniorgruppe som møtes en gang per måned. Ta kontakt med FRI dersom du ønsker å komme i kontakt med denne gruppen, tlf. 22 60 68 60 eller på e-postadressen oslo@frioa.no.
Gi beskjed til pårørende om hvordan du vil ha det dersom du skulle bli alvorlig syk. Det kan være lurt å notere ned viktige opplysninger og hendelser fra ditt liv. Det finnes egne skjemaer til dette dersom du ønsker å benytte deg av det. Snakk med helsepersonell eller sjekk på internett på aldringoghelse.no.
Alkohol kan påvirke helsen din i negativ retning. Alkohol kan endre virkningen av medisiner, og alkoholisk demens kan oppstå på bakgrunn av stort alkoholforbruk. Inntak av store mengder alkohol kan medføre at man ikke spiser nok næringsrik mat. Alkohol påvirker vitaminopptaket i kroppen og personer som inntar mye alkohol, er spesielt utsatt for B1-mangel. B1 er blant annet nødvendig for å nedbryte alkohol, og mangel på dette vitaminet kan gi alkoholforgiftning.

 

Hva er demens?
Demens kjennetegnes av svekket mental kapasitet over tid, vesentlig hukommelses svikt og atferdsendringer. I begynnerfasen vil flere av sykdommene ha ulikt forløp. De fem vanligste demenssykdommene er:

Alzheimers sykdom – som er den hyppigste. Den kommer snikende og starter gjerne med hukommelsessvikt.

Vaskulær demens kan oppstå i forbindelse med hjerte- og karsykdom, og kan ha en bråere start enn Alzheimers og kjennetegnes ved tidlig hukommelsessvikt.

Demens med Lewylegemer kjennetegnes ved hallusinasjoner, økende falltendens og hukommelsessvikt.

Frontotemporal demens (pannelappsdemens) starter ofte med endret atferd og tap av hemninger.

Alkoholisk demens har sammenheng med stort forbruk av alkohol og mangel på tiamin (vitamin B1). Denne demensformen har flere likhetstrekk med Alzheimers.

Hvis du merker at du får dårlig hukommelse, ta kontakt med legen din, eventuelt kan du ringe Demenslinjen tlf. 23 12 00 40 kl. 09 – 15 mandag til fredag.

Du kan også ringe FRI på 22 60 68 60 som kan sette deg i kontakt med demensfaglig helsepersonell.

Demens, seksualitet og kjønnsidentitet
Alder, sykdom og medisiner kan påvirke seksualiteten din. Den seksuelle lysten og evnen kan øke eller bli redusert. Demens kan endre den seksuelle evnen og dine følelser for andre. Ved demens kan du også oppleve nye sider ved deg selv. Dette kan endre ditt selvbilde og måten du, og andre, ser på deg selv. Kanskje du vil oppleve at du får følelser for personer med andre kjønn enn hva du har opplevd tidligere eller at du får et sterkere ønske for å uttrykke deg på andre måter hva det gjelder klær, sminke og lignende. Dersom du har en partner eller nære venner, bør du snakke med vedkommende eller dem om dette. Du kan også kontakte Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi på tlf. 22 33 51 90.
Om helsepersonellet og deg
Kommunen er pliktig til å yte forsvarlige og likeverdige helsetjenester til de som oppholder seg i kommunen, jfr. Lov om kommunehelsetjenester. Det er viktig at du som mottaker av helsetjenester i kommunen har tillit til at helsepersonellet opptrer faglig og yrkesetisk profesjonelt i utøvelsen av jobben sin.

Helsepersonell har taushetsplikt, jfr. Lov om Helsepersonell § 21. Du kan selv velge om du vil informere helsepersonell om din kjønnsidentitet eller din seksualitet. Dersom du informerer helsepersonell om din kjønnsidentitet eller seksuelle orientering, vil denne informasjonen bli gitt videre til resten av teamet som gir deg helsehjelp hvis det anses å ha betydning for den helsehjelpen som gis til deg. Dette kan være viktige opplysninger for helsepersonell, slik at de kan gi et tilpasset tilbud. Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er en viktig helsevariabel, og derfor viktig informasjon for legen og annet helsepersonell.

Dersom du ikke ønsker at annet helsepersonell enn den du gir informasjonen til skal vite om det du forteller, kan du nekte vedkommende å gi taushetsbelagte opplysninger videre, jfr. Lov om helsepersonell § 25.

Pårørende og deg
Ifølge Lov om pasient- og brukerrettigheter § 1-3b er din nærmeste pårørende den personen du oppgir. Det er viktig at du opplyser om hvem det er til fastlegen din og eventuelt øvrig helsepersonell. Pasientrettighetsloven § 3-3 regulerer hvem som skal få informasjon dersom du blir alvorlig syk. Det er viktig at du oppdaterer pårørendes navn ved innleggelse på sykehus eller sykehjem dersom det har skjedd en forandring fra tidligere.

Dersom du samtykker til det, eller forholdene tilsier det, skal dine nærmeste pårørende ha informasjon om din helsetilstand og den helsehjelpen som ytes.